Tilsvar til innlegg fra Åke Sæterstad i Helgeland Arbeiderblad 29.12.11:

Åke Sæterstad har der et utfyllende sammendrag av mitt tidligere innlegg. Åke sier at det som ble vedtatt i forbindelse med oppdemningen av Røsvatnet for 60 år siden begynner å bli foreldet. Jeg vet egentlig ikke helt hva han mener med det, men kulturskader og miljøkonsekvenser kan aldri bli foreldet. Det som skjedde da og de skadene det medførte kan aldri bli omgjort. Skaden er uopprettelig! Mulig at han tenker på Statens erstatningsansvar som foreldet…

Jeg frykter et oppdrettsanlegg i Røsvatnet, spesielt med tanke på spredning av sykdommer og avfall fra anlegget, samt forurensing av drikkevannskilden for Bleikvasslia, og ødelagte isforhold i Nord-Røsvatnet.

Åke; jeg vil ikke si at det er stormannsgalskap at 436 mennesker i Bleikvasslia (183 husholdninger) får sitt drikkevann fra Røsvatnet – hvorfor i all verden skulle det være det? Er det stormannsgalskap å drikke sunt og godt vann?

Stormannsgalskap er det derimot når et allerede godt etablert landbasert røyeanlegg skal trekke ut i Norges NEST STØRSTE INNSJØ, og at man da trekker fram 10 arbeidsplasser som et vesentlig moment. Antallet arbeidsplasser er mikroskopisk i forhold til de skader på miljøet et slikt anlegg vil medføre. Dette begrunner jeg med at i et vannbasert oppdrettsanlegg er det ikke et spørsmål om at noe kan gå galt, men et spørsmål om NÅR det går galt. For galt vil det til slutt ende. Vi har sett utallige eksempler på rømt oppdrettslaks langs kysten. Dette har påvirket den stedegne fiksestammen og genene for all ettertid! Noe slikt ønsker vi rett og slett ikke i Røsvatnet.

Angående fare for sykdommer så vil jeg vise til Sintefs rapport SFH80 A106041, juni 2010, side 40. Der står følgende:
”Røye er regnet for å være en mer robust fisk sammenliknet med andre laksefisk mot de vanligste patogene bakterie- og virussykdommer. Selv om røye er en robust fisk som sjelden blir syk, kan røye på lik linje med andre laksefisk få bakterielle infeksjoner (vibriose, furunkulose og BKD) og virus (IPNV, IHNV og VHSV, soppinfeksjoner (tilhørende slekten Saprolegnia), parasitter (flagellaten Ichthyobodo necator (Costia)). Nyere forskning viser også at røye kan være bærer av den dødelige lakseparasitten Gyrodactylus salaris i opp til et år uten at annen laksefisk er til stede ”

Jeg viser også til side 57 i samme rapport:

”Merdoppdrett i innsjøer eller vassdrag gir i utgangspunktet opphav til tre hovedtyper av miljøeffekter, (i) økt utslipp av næringssalter med risiko for overgjødslingseffekter, (ii) smittefare og spredning av sykdommer til det omkringliggende miljøet og (iii) rømming av fisk som kan lede til genetisk innblanding og konkurranse med de naturlige fiskebestander.”

Sintefrapporten viser at det ikke er ubegrunnede påstander jeg kommer med. I rapporten er for øvrig også krav til oppdrettere gjengitt, men det skal jeg ikke inngi meg på nå da det vil bli en svært lang utredning. Men det kan jo være interessant å tenke på HVEM som skal stå ansvarlig den dagen noe fatalt skjer?!

Åke er veldig opptatt av å få flere arbeidsplasser. Dersom det er så prekær mangel på arbeid i Varntresk så hadde det vel ikke vært nødvendig for Sæterstad gård å ansette Litauere i sin bedrift? Jeg tror ikke bygda der står og faller med dette vedtaket, når allerede tilgjengelige arbeidsplasser besettes av fremmed arbeidskraft.

Ja, Åke; Hattfjelldal har gått bak ryggen til Hemnes Kommune ved å ikke ta dem med på en høringsuttalelse, eller overhodet ta kontakt i denne saken for å informere om planene. I vann er det ingen fysiske grenser, og derfor er Hemnes like berørt som Hattfjelldal.

Åke nevner implisitt i sitt innlegg at et slikt oppdrettsanlegg vil føre til mer levende bygder rundt vår felles innsjø. Jeg tillater meg da å hevde at bygdene nødvendigvis ikke blir mer levende om Røsvatnet dør.